I 2000 fikk jeg en sjelden diagnose, en blandet bindevevsrevmatisme med navn MCTD (Mixed Connective Tissue Disease). Jeg hadde hatt plager i store deler av livet, så for meg var det godt å få et svar og vite hva jeg hadde å forholde meg til. Sykdommen derimot hadde skremmende utsikter, noe jeg fikk oppleve i 2002. Da ble jeg innlagt på St.Olavs Hospital med betennelse i hjerteposen og lungeposen, bare 22 år gammel. Innleggelsen ble over 5 uker, jeg ble fraktet med ambulansefly og opplevde å bli lammet fra halsen og ned som bivirkning på en type cellegift. Som behandling ble jeg satt på Prednisolon for å få ned betennelsen, cellegiften Methotrexate (som ble byttet ut med CellCept etter noen år), og Plaquenil, en anti-malaria medisin jeg allerede hadde tatt i noen år. I frykt for å oppleve noe lignenede igjen, spiste jeg medisiner daglig til mai 2018.

15.mars 2022 ble jeg hasteinnlagt på St.Olavs Hospital med blodutredelser, blåmerker og blødende munn og nese. Symptomene hadde eskalert i løpet av få dager og ble en veldig skremmende opplevelse. Beskjeden fra legen var at de aldri før hadde hatt en så kritisk syk pasient på avdelingen. Milten min spiste blodplatene etter hvert som de ble produsert, og blodprøvene viste at mine trombocytter (blodplater) hadde en verdi på 1. Minimum verdi skal være 150, men gjerne over 300. Jeg fikk en ny sjelden diagnose, blodsykdommen ITP. Både ITP og MCTD er autoimmune sykdommer, det vil si at immunforsvaret angriper kroppen istedenfor å beskytte den. Nok en gang ble jeg satt på Prednisolon, samt blodstoppende medisiner og intravenøst immunboost. Legenes eneste løsning for videre medisinering er store doser cellegift.

Min spirituelle vei åpnet seg med et brak sommeren 2015. I løpet av en liten måned kunne jeg heale andre, jeg hadde røntgensyn sånn at jeg detaljert kunne beskrive hvordan skjelett, sener og muskler så ut og dermed kunne forklare hvor skaden var, jeg kunne kommunisere med de døde, med dyr, jeg skrev automatskrift, og jeg fikk erfare at det finnes vesen rundt oss som vi ikke ser med våre fysiske øyne. Dette har jeg skrevet en bok om, som heter «Healer over natten». Etter å ha jobbet med energier i nesten 7 år, hadde jeg en annen forutsetning for å forstå hvordan kroppen er bygget opp enn jeg hadde for 20 år siden. Jeg har blant annet fått evnen til å utføre spontanhealing. Eksempler på dette er å føre hånden over ryggen til en person med prolaps, og uten å være borti ryggen blir den bra. Jeg har trukket ut blodpropp som er bevist med MR-bilder før og etter. Frosne/stive ledd som ikke har vært i bevegelse på mange år, tar meg et par minutter å løsne. Dette sier jeg ikke for å skryte, men for forklare at jeg har forstått at det som folk flest tror er umulig å gjøre noe med, kan jeg fikse med en håndbevegelse. I løpet av årene som lysarbeider har jeg styrket kontakten med mine åndelige hjelpere. Jeg stoler 100% på informasjonen jeg får derfra, og mestere og lysvesen fra andre dimensjoner har blitt en del av min hverdag. Trangen til å hjelpe andre er stor, og takknemligheten for at jeg har fått denne muligheten er enorm.

Da legene i klartekst forklarte at jeg hadde tatt for lite cellegift, og at dosen MÅTTE økes, kjente jeg en motstand i hver celle av kroppen. Rolig forklarte jeg at jeg ikke ønsker å ta cellegift, fordi jeg vet at det finnes andre muligheter til å bli frisk. Da legen ristet oppgitt på hodet og sa hun ikke trodde på det jeg jobber med, var det som om hun tok avgjørelsen for meg. Jeg bestemte meg der og da, jeg skal bli frisk fra mine to autoimmune sykdommer, og jeg skal ikke ta medisiner. Enn så lenge er dette så ferskt at jeg velger å ta Prednisolon en stund til for å stabilisere blodverdiene og allmenntilstanden. I tillegg tar jeg Plaquenil en liten periode med samme begrunnelse som Prednisolon.

Jeg ønsker å blogge om veien videre fordi jeg håper det kan inspirere andre til å tenke utenfor boksen, og at det kan være lurt å følge magefølelsen og ikke nødvendigvis følge legens plan slavisk uten å stille kritiske spørsmål. Innledningsvis fortalte jeg om at jeg har spist medisiner store deler av livet, og har fulgt legenes anbefaling hele tiden, frem til jeg i 2018 kjente at nok var nok, og sluttet med samtlige medisiner uten legens godkjennelse. Gjennom jobben og min åndelige våkenhet har jeg lært at alt skjer for en grunn. Det at jeg nå ble syk igjen var ikke fordi jeg har gått uten medisiner (jeg ble faktisk syk etter at jeg begynte på medisiner i november 2021 pga langvarig feber og muskelsmerter), men fordi jeg trengte en opplevelse som jeg kan fortelle andre om. Noen ganger trenger vi å se at det finnes håp, at det kan være flere veier til Rom. Mine diagnoser er alvorlige og i verste fall dødlige. Jeg kommer selvfølgelig til å følge opp blodprøver og legesjekker for å vite at kroppen jobber med meg og ikke mot meg. Jeg oppfordrer ingen til å droppe medisin uten en god plan, valgene jeg tar er veloverveid og noe jeg bare må gjøre for meg selv.

Jeg håper du vil følge meg på reisen, og ønsker gjerne spørsmål, kommentarer og delinger om du vil at andre skal lese det jeg har skrevet.

Hilsen fra en spent og optimistisk Cathrine 🙂