I en meditasjon for noen dager siden opplevde jeg at cellene klappet sammen og ble skylt ut gjennom beina mens jeg bokstavelig talt brakk meg av ubehag. Følelsen jeg har hatt etter den opplevelsen er at cellene skal bygges opp på nytt, og det er mitt ansvar å nære kroppen på riktig måte. De siste dagene har huden plutselig blitt veldig tørr, noe jeg tenker er et synlig bevis på hva som skjer med cellene i hele kroppen. 15.mars, dagen jeg ble innlagt, blødde jeg store mengder over flere timer. Jeg har hele tiden følt at det var en slags renselse, og det tenker jeg fortsatt. Det gamle skulle ut, alt skal fornyes fra innerst til ytterst.

Så hvilken mat er celleoppbyggende? Hvilke valg er riktige for meg? De siste årene har jeg blitt kjent med mange dyktige folk innen forskjellige felt. Flere innehar mye kunnskap om urter, grønnsaker, sjømat, og viktigst av alt, kunsten å bruke dette riktig i matlaging. Jeg har hatt lærerike samtaler om tema jeg aldri har brydd meg om før. Mat jeg aldri i verden kunne tenke meg å spise. Prosesser som jeg ikke har hatt interesse av å prøve før, som sanking og fermentering. Jeg har innsett at Toro-poser er en saga blott, sjokolade som booster og mental medisin er historie, og en ny og til dels ukjent matverden ligger foran meg.

En trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at ren mat er avgjørende. Jeg har allerede dyrket grønnsaker i flere år, og for hvert år utvider jeg i antall kasser og friland. Jeg bruker eggeskall som kalktilskudd til rotgrønnsaker og tang som næring i jorda. Kan skrive mer om det senere når snøen har smeltet og våronna kan begynne. Jeg har tidsvis levd vegetarisk før, men etter noen uker ble savnet av kjøtt for stort, og dermed ble det stadig mer kjøtt i kosten igjen. Nettopp derfor har jeg tenkt at tilværelsen som vegetarianer kan bli utfordrende. Jeg vil heller kjøpe kjøtt fra lokale bønder som forer økologisk, kjøpe viltkjøtt fra jegere, og spise fisk fra havet istedenfor oppdrettsfisk. Kjøtt og fisk er en naturlig del av menneskers kost, med viktige næringsstoffer. Jeg må bare gjøre en ekstra innsats i å skaffe kjøtt som ikke har spist mat med antibiotika..

Skalldyr har jeg aldri klart å spise. Sjøsmaken synes jeg er helt forferdelig, det samme konsistensen. I en engasjerende og ivrig samtale med en venninne i går, lærte jeg om noe næringsrikt og celleoppbyggende som jeg absolutt ikke har prøvd før. TANG!! Holy macarony, der må jeg gå noen runder med meg selv altså. Men ved å takke nei til cellegift, er markens grøde det jeg må sette min lit til. Så i løpet av påsken skal jeg på oppdagelsesferd i fjæra, og finne skudd av sauetang. Det skal tørkes på 30-40 grader over lang tid og senere knuses til pulver. Mulig dere kjenner via teksten at jeg er lettere nervøs og småskeptisk til alt det nye, men jeg har allerede i flere år bevisstgjort at jeg ønsker endringer velkommen, og nå er visst tiden inne. Jeg jobber med å endre tanken og holdningene mine, det er ikke bare enkelt. Men motivasjonen til å få en kropp uten betennelser og smerter er så stor at jeg gjør alt jeg kan for å lykkes. Det «verste» blir å ikke kunne kjøpe det første og beste på matbutikken. Riktige næringsstoffer og oppbygging av måltider krever en innsats fra min side, jeg har bare en liten utfordring til: Jeg liker ikke å lage mat! Dette viser seg å bli en reise som omfavner myyyye mer enn «bare» å bli frisk.. 😀

God påske!

Cathrine 8/4 🙂