Før en lengre kjøretur i dag, søkte jeg opp lydbøker for å ha noe å lytte til. Der det alltid ligger krim eller underholdningsromaner lå det i dag en bok som het «Endorfin som medisin». Hvis noen fortsatt tror at ting skjer tilfeldig, vil jeg pent be dere åpne øynene og se et litt større bilde. Hva med å heller tenke at det som skjer er en del av en større plan, eller at du får litt hjelp fra universet? For min del har denne reisen vært flust av «tilfeldigheter».

En uke før jeg ble syk, aktiverte min mor sine hender, helt uventet for oss begge. Hun fikk altså healende krefter eller varme hender. Dette skjedde søndag 6.mars, jeg ble kjørt til St.Olav mandag 14.mars. Da jeg kom hjem igjen lørdag 19., ble jeg boende hos henne i en drøy uke. De første dagene var jeg veldig plaget med tung pust, men siden jeg fikk daglig healing fra henne ble jeg betydelig bedre for hver dag. Tilfeldig?

Første innleggelsesdag hadde jeg en sykepleier som var veldig åpen. Mens hun ga meg blodstopp og immunboost, og jeg forsåvidt lå i halvsvime, leste jeg hennes chakra og ga henne svar på ting hun lurte på, men ikke hadde spurt meg om. Da hun hadde summet seg, sa hun at hun hadde spurt universet om hun ikke kunne få møte noen som ga henne svar. Der lå jeg, halvdød og blodfattig, men ivrig nok i tjenesten til å hjelpe henne. Var det møtet tilfeldig?

Etter at jeg kom hjem igjen og det største sjokket hadde lagt seg, begynte jeg for fullt å omstille meg til en ny hverdag. Det eneste jeg visste var at jeg skulle bli frisk uten å ta medisiner, men hvordan den veien ville bli hadde jeg ingen formening om. Helt tilfeldig fant jeg en bok om anti-inflammatorisk mat på Facebook, som jeg aldri har sett før. Så dukket kurset om Silva metoden opp på søndag, og i dag denne lydboken som jeg nevnte innledningsvis. Eller var det helt tilfeldig? Jeg føler at veien legges opp foran meg, så er det opp til meg å kjenne etter hva som appellerer til meg og ikke. Nettopp derfor står jeg så stødig i avgjørelsen jeg har tatt. Jeg har full tillit til at dette vil gå bra, fordi jeg får så mye «usynlig» hjelp og støtte fra de ikke-fysiske jeg har rundt meg.

Neste gang du opplever at noe skjer tilfeldig, rett heller en takk til oven. Det gjør jeg, og jeg gjør det med en enorm glede og takknemlighet.

Formen min er snart på 100% igjen!! I morgen er det ny kontroll med blodprøve og samtale med hematolog, og da skal jeg gå ytterligere ned på kortisonen, til kun 10 mg. Heftig nedtrapping fra 60 mg 15.mars, men kroppen responderer så fint, så legen føler seg trygg på å gjøre det. I dag fikk jeg healing igjen, og det er ganske rått å kjenne hvordan kroppen ordnes og fikses inn til skjelettet. Jeg vil også dele at jeg har healet for første gang etter jeg ble syk, og det gikk veldig fint!! 😀 Så selv om jeg vil ta det rolig ut april, kan jeg så smått begynne å tenke jobb igjen etter hvert. Men først skal jeg ha en skikkelig ego-påske (med positivt fortegn) der all min tid skal gå til å bygge meg opp i form av pust, bevegelse, trening, og ikke minst tilegning av ny kunnskap (om tema som kroppens meridianbaner, tang, nervesystemets oppbygging, vegetarkost og betennelseshemmende mat, for å nevne noen) 😀

Hva kan du gjøre for å bedre din livskvalitet?

Cathrine 12/4