I helga har vi hatt meget ustabilt nett her hjemme, dermed ingen bloggpost. Tekniske problemer er velkjent når Merkur går retrograd, så jeg har bare akseptert istedenfor å restarte nettet. Da jeg gjorde det i kveld funket nettet som normalt igjen 😉 Lærdommen ble at ikke alt skal aksepteres uten en kontrollsjekk 😀

I morgen er det fullmåne og måneformørkelse. Det er nok en gang sterke energier i sving. Det er som om et langt kapittel avsluttes med denne fullmånen, noe som kan være både emosjonelt, vondt, fint og befriende. Det er uansett viktig å omfavne følelsen og la den komme og gå, gi slipp og bli ferdig. Det som venter har en høyere energi, det er mer frihet i følelsen (knølete beskrevet kanskje, men det er sånn jeg føler det), men det får ikke blomstre fullt ut hvis det gamle fortsatt henger ved. Dagene før fullmåne bygges det opp et behov i meg for å rydde, kaste, fjerne, brenne. Alt jeg ikke trenger lenger skal ut og bort, om det er i meg selv eller materialistiske ting. Denne gang har jeg blitt kvitt mengder av klær og sko som vi ikke trenger lenger. Det er vel noe som heter at du kan se på huset til folk hvordan de har det i hodet, er det rotete i hus og hage er det gjerne kaotisk og stressende i hodet til den som bor der også. Et skippertak med rydding hjelper følelsen av hvordan jeg har det rundt meg, og er et steg i prosessen til å fokusere bedre på det jeg må jobbe med i meg.

Det har vært trommebyggerkurs i lokalet mitt, og i dag fikk jeg lov til å bli med på flere trommereiser. På onsdag skrev jeg om hvordan jeg har opplevd motstand til meditasjon i alle år. Det som knakk koden for meg var tromming, noe jeg ikke var forberedt på i hele tatt. Da jeg skulle meditere, var det «lett» å stenge av og la tankene få fritt spillerom, men fra første trommereise har jeg vært sjanseløs. Vibrasjonen og lyden av tromme treffer der jeg ikke har noen motstand, og dermed fikk jeg oppleve magien av meditasjon jeg også. Dette er nå 3 år siden, etter det har jeg laget min egen tromme, og det er fortsatt den beste måten jeg kobler av omverden og på min indre verden. Mitt ego har vært en hard nøtt, og jeg har bl.a. jobbet bevisst med å slippe kontrollen de siste årene. Det har jeg skrevet om i «Flukten fra livet – og veien tilbake». Det har vært tøft, men det er verdt jobben hver gang. Til forrige nymåne ble egoet trigget igjen, noe som frustrerte meg fordi jeg har blitt god venn med egoet etter all jobbingen. Da var det indre barn som ble tematikken, noe jeg tok tak i med en gang og forløste. Under dagens trommereiser var beskjeden nok en gang at jeg må slippe kontrollen. Morgendagens fullmåneenergi er nettopp sånn. Det du tror du er ferdig med og har under kontroll, blir presset opp til overflaten igjen for å få bort siste rest av grumset, eller som i min situasjon, bevisstgjøre for meg selv at jeg fortsatt har et lite kontrollbehov. Takket være denne opplysningen fra mine hjelpere kunne jeg bruke litt tid på å dykke i meg selv og dermed åpne opp for et nytt lag i min utvikling. Hva det handler om vil jeg vente med å dele til det har fått satt seg mer i energien.

I kveld har Randi og jeg hatt fullmåneseremoni på Facebook. Det ble en kraftfull 2-timers healing og forløsning for alle involverte, dermed er klargjøringen godt i gang til denne syklusavslutningen. Mens jeg skriver dette har månen kommet frem fra bak fjellene, og skinner nå rett mot meg. Plutselig går skrivingen sakte, for den paralyserer meg. Noe så vakkert!

Har du merket noe til energien fra fullmånen? Kjenner du igjen noe av det jeg har beskrevet over? Gjerne skriv en kommentar under her, jeg synes det er gøy å høre andres erfaringer 🙂

GOD FULLMÅNE!

Cathrine 15/5