I går tok jeg meg i å sammenligne meg med Sophie Elise i 2 sekunder, fordi jeg sa til Hanna: «Ta bilde av meg til bloggen!» Men der stoppet også sammenligningen, og jeg lo litt av hele greia. Men bildet ble jeg uansett fornøyd med, for det beskriver gårsdagen på så mange måter! 😀
Om det var den sene sommernatta, timen hos Brynhild, eller generelt at formen er bedre, vet jeg ikke, men jeg var proppfull av energi hele dagen og det var utrolig godt! For en gangs skyld brukte jeg ikke energien på å jobbe i hagen, men å «chille» sammen med ungene. I en tidligere post skrev jeg litt om mitt indre barn, og at det har holdt meg tilbake fra å være leken helt siden jeg var tenåring, kanskje før. Jeg bygget en mur som ikke slapp noen inn, men jeg slapp heller ikke meg selv ut.. Jeg var forknytt, og har aldri tillatt meg selv å være i fri utfoldelse foran andre. All form for lek synes jeg var teit og barnslig. Tidigere i vår var det dags for å trøste lille Cathrine. Det var ganske sterkt å se lille meg på den måten, men det fikk meg også til å innse viktigheten av å gi kjærlighet til den lille jenta. (Bare putter inn at for å se meg selv tenkte jeg først på et bilde av meg selv for å ha utseendet og øynene klart for meg, da ble jeg på en måte koblet på energien. Så kjente jeg etter hvilke følelse som var sterkest, sorg, sinne, savn, osv. Da ga jeg samme trøst og kjærlighet til henne/meg som jeg ville gitt barna mine.)
Etter denne seansen har jeg hatt en boblende lekende iver i meg. Jeg har alltid likt å danse, men nå kan jeg danse fritt på en annen måte, med en annen frihet. Når den lekenheten kommer klarer jeg ikke å holde tilbake, det er helt komisk, og fullstendig ulikt meg! 😀 Jeg har vært på trampolina til ungene kun noen få ganger gjennom alle år, jeg har alltid blitt svimmel etter få hopp, og gått av igjen. I går fikk ungene totalt hakeslipp da jeg sa at jeg ville på trampolina. De trodde jeg tullet 😀 Men modern tullet ikke, og hoppet og spratt og hylte i skrekkblandet fryd! Det var SÅ gøy, og vi tre ble værende på trampolina i sikkert et par timer! Det første sønnen min spurte om da vi stod opp i dag var: «Mamma, blir du med på trampolina?» Selv om jeg såvidt hadde rukket å åpne øynene, kunne jeg ikke si nei, så da ble det litt hopping i dag også <3 Det er ganske vondt å tenke på hvor lite jeg har lekt med barna på grunn av dette forknytte i meg, og nå har jeg et stort behov for å ta igjen det fortapte. Og når de så tydelig synes det er kult å leke med mamsen, da er jeg ikke tung å be <3
Dagen i dag har kroppen derimot vært tom for energi. Vi hadde planlagt en fjelltur, men jeg måtte innse at kroppen ikke ville klare det, dermed ble det en tur rundt Skarvatnet, bedre enn ingenting 🙂 Etter turen svingte vi innom min mor som healet både min vonde ankel og hånd. Godt å ha flere healere i familien 😀 I morgen tar jeg i mot folk som ønsker quick-fix-healing i lokalet mitt. Det blir gøy, og jeg gleder meg stort til å leke med energier igjen! Det var såpass mye interesse at det er stor sannsynlighet for at det blir flere muligheter for dette gjennom sommeren 🙂 Dagen i morgen er fullbooket.
Nå er det filmtid her i huset, så da lukkes laptop’en til fordel for kvalitetstid med barna <3
Tusen takk for at du leser bloggen min! Jeg blir så ydmyk av alle tilbakemeldinger fra dere <3
Hilsen Cathrine 12/6
Heier på deg❤️❤️❤️
Tusen takk Tone, så koselig <3 <3
Så hærlig bilde. Det sier jo alt!😃👏
Så utrolig kult at din mor også healer. Nydelig 🥰
Hehe, takk! 😀 Ja, mamma aktiverte seg plutselig og uventet i mars, en uke før jeg ble syk! <3