I går var jeg på sykehuset for ny blodprøve. Jeg hadde bestemt meg for å be legen om å ikke ta blodprøver så ofte lenger, da formen er på topp og jeg ikke er stresset i det hele tatt for blodplatene. I dag ringte hun med prøvesvarene som viste at trombocyttene var på 133. Laveste normalverdi er 160, og 133 er det laveste jeg har blitt målt til etter innleggelsen. Jeg sjekket nettopp verdien jeg hadde 17.februar, altså en måned før innleggelsen, den var da 134. På en måned stupte den til 1.

Jeg skriver dette 10 minutter etter å ha snakket med lege. Jeg er i sjokk, hjertet hamrer og jeg skjelver i frykt for en ny nedtur. Jeg vet at optimismen i meg kommer tilbake, men likevel kommer jeg nå til å sjekke kroppen for blodutredelser hver dag, som et sikkert tegn på at antall blodplater synker. Hun sa at det ikke er aktuelt å sette opp prednisolondosen igjen, at det da heller er annen medisin som må inn, og det er ikke et alternativ for meg. I alle fall ikke enda. Brynhild jobber med milten min, og jeg healer meg selv daglig. Jeg vet at dette vil gå bra, det viser alle kort jeg trekker og alle beskjeder jeg får. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg må grave dypt i meg selv for å tenke positivt. Jeg fortsetter med samme dose kortison som før, 7,5 mg, så må jeg bare ta en dag av gangen rett og slett. Legen sa dog at 133 er ganske bra for en med ITP, men det er ikke bra nok for meg. Jeg skal opp og være der!

Butikken holdes åpen førstkommende lørdag, men utover det kommer jeg ikke til å sende mer healing fremover. Jeg har gjort det litt i det siste, men nå må jeg bruke energien min på meg. Håper på forståelse for det <3

Cathrine 16/6