Jeg har vært litt hemmelighetsfull angående turen vi hadde i helga, men her kommer altså en liten update på hva vi gjorde og opplevde. Opprinnelig var turen bestilt for juli, men på grunn av værvarsel som viste 9 grader og regn, avlyste vi og kjørte sørover i stedet. Vi har derfor gledet oss ekstra lenge til denne turen.

Tidlig lørdag kjørte vi til Røros for å gå i gatene der, for min del var det 30 år siden sist så det var på tide. Vi ville oppleve slagghaugene (vi droppet gruvene), se all den gamle bebyggelsen og ikke minst den levende handlegata. Butikkdriverne har virkelig øye for det unike, og i den ene butikken ble vi fortalt at butikkene har en avtale seg imellom om å ikke ta inn samme produkt. Dermed er alle butikkene overfylt med forskjellige morsomme, praktiske, fine, og mindre praktiske produker 🙂 Allerede da vi parkerte bilen, ble jeg svimmel av energiene, men det gikk seg heldigvis til etter hvert.

Da vi var fornøyde med både handel og kafè-besøk, satte vi oss i bilen og kjørte en halvtimes tid til vi kom til den mest spennende destinasjonen, Hessdalen UFO-camp. Campen bestod av 4 lavvoer med glasstak, gapahuk og utedo. Det var lettskyet vær, men i følge værvarselet skulle det bli skyfritt utover natta, så vi gledet oss stort til en magisk natt med fullmåne og forhåpentligvis en UFO eller to. Hessdalen er viden kjent for UFO-aktivitet, og allerede på 80-tallet begynte dokumenteringen med video-opptak. Jeg var rask med å ta frem tromma, og ble ønsket velkommen av den som kommuniserte til meg under trommeseremonien. Etter vi hadde grillet en enkel middag, pakket vi på oss med ull i takt med at gradene sank, og ble sittende og vente på at skyene skulle forsvinne. Etter hvert ble ungene kalde og trøtte, så de gikk og la seg. Ikke lenge etter fulgte moren min, og jeg ble sittende alene foran bålpanna. Det begynte å bli kaldt, og øynene trøtte selv om klokken bare viste 22.30. Normalt sett er jeg et nattdyr og elsker å sitte oppe helt til fornuften forteller meg at det kan være lurt med noen timer søvn før en ny dag. Månen begynte så smått å bli synlig, dog bak et lag med tette skyer. Til slutt bestemte jeg meg for å legge meg til å sove i en time eller to, for så å stå opp igjen og sitte våken hele natta. Jeg hadde med kamerastativ og var klar som et egg til å oppleve aktivitet i lufta. På vei bort til lavvoen ble jeg observant et lys som blinket på den ene fjelltoppen. Av og til byttet den til rød og grønn, men i ca et minutt lyste den i hvitt. Det var litt merkelig, så dagen etter spurte jeg eier av campen om det er montert noe der som lyser. Det kunne hun avkrefte. Så hva var det jeg så..?

Min mor lå og tittet opp på himmelen gjennom glasstaket da jeg kom inn i lavvoen, og idet jeg bøyde meg ned for å ta av skoene, utbrøt hun: Hva i alle dager var det der? Jeg tittet opp, men for sent til å se noe av det hun hadde sett. Hun forklarte at det var et rødt rektangulært objekt som svevde over himmelen, men litt på skrå, nesten som i ruter-form. Det var borte igjen etter et par sekunder. Først tenkte hun at det må ha vært gjenskinn av baklyset til en bil, men vi så aldri gjenskinn av alle de andre bilene som passerte, så vi konkluderte med at det trolig faktisk var en UFO!

På ei vanlig natt sover jeg ganske urolig og er våken flere ganger. Derfor satte jeg ikke på alarm, for jeg regnet med at jeg kom til å våkne igjen ganske snart. Gjett hvem som sov til klokken 6 !! Da jeg innså at jeg hadde sovet meg gjennom all magien jeg hadde ventet så lenge på, ble jeg skuffet og oppgitt over meg selv. Hvorfor satte jeg ikke på alarmen? Alle fire våknet mer eller mindre samtidig, og vi ble liggende og prate litt. Jeg lå i samme stilling som da jeg la meg 7 timer tidligere, hvorfor var jeg så utslått? Jeg fortalte de andre at jeg ikke engang hadde drømt, noe som også er unormalt. Vi la oss til å sove litt mer, og da kom drømmene for fullt:

Jeg lå i senga og kjempet det jeg kunne for å ikke bli løftet opp av noe som føltes som en gigantisk støvsuger. Jeg ropte og skrek at jeg ikke ville, og prøvde febrilsk å vekke mamma sånn at hun kunne holde meg igjen. Drømmen var så realistisk at da vi våknet igjen, måtte jeg spørre om dette hadde skjedd. Men ingen hadde hørt meg rope, og mamma hadde ikke blitt vekket av hysteriske meg. Jeg sitter likevel med en følelse av at det faktisk skjedde, så gjerne si fra om du får en følelse rundt opplevelsen når du leser dette. Flere drømmer kom på rekke og rad, men de var mindre spennende 😉

Jeg var utslått hele søndagen, følte meg mørbanket og maroder. Fullmånen bruker ikke å påvirke meg på den måten, så var det andre energier som slo meg knock-out? Mens vi var i Hessdalen opplevde jeg at kroppen vibrerte nesten konstant. Jeg er nysgjerrig på energiene der, og vil tilbake om ikke for lenge.. Legger ved noen bilder av gjengen på tur 🙂 Jeg så hjerter overalt, tre av dem kan du se på bildet. Den ene var en stein på slagghaugen, et var på en vedkubbe, og det siste på en grusvei.

Takk for at du leser! 🙂

Hilsen Cathrine 13/9