Hei, håper du har hatt en fin sommer og nå er klar for hverdag og høst igjen 🙂 I dag har jeg lyst til å dele litt av mine nyeste erfaringer. Først en liten oppfriskning på hvilke plager jeg har levd med, og så litt om de nyeste endringene jeg har gjort som virkelig fungerer og gjør at jeg nå trener eller går fjellturer hver dag!

Pr. i dag har jeg to autoimmune sykdommer. Den ene heter MCTD og er en blandet bindevevsrevmatisme jeg har hatt siden jeg var 4 år, som gir betennelser i alle lag fra skjelettet til huden. Noen av plagene jeg har levd med er konstante og lett antennelige betennelser i muskler, sener og ledd, men også i hjerte og lunger. Jeg har også fibrose i lungene, bindevevet strammes rundt munnen, på armer og bein som gir meg en del plager. Jeg har tatt cellegift i 16 år, men flere andre medisiner for plagene mine fra ca 13-årsalderen og til i dag. Disse plagene har tidvis begrenset meg mye, og dermed tatt fra meg både selvtillit og livsgnist, men nå vil jeg endelig begynne å leve og bygge opp kroppen min igjen. I tillegg til MCTD har jeg ITP, en blodsykdom som har vært nær å ta livet mitt to ganger på to år. Anitstoffene mine legger seg på blodplatene, som gjør at leveren tror de er skadet og destruerer dem. Denne sykdommen har gitt meg angst for første gang i livet. Jeg innser at det ikke er en sjekkeannonse jeg skriver nå, haha! Men jeg har et mål, JEG SKAL BLI HELT FRISK! Og jeg er langt på vei, takket være de endringer jeg har gjort.

Etter å ha takket nei til cellegift i mars 2022 la jeg om kostholdet totalt og kuttet ut gluten, melkeprodukter, gjær, sukker, rødt kjøtt (også fisk og kylling i et par mnd) og prøvde ellers å spise økologisk så langt det lot seg gjøre. Prøvene for blodsykdommen var for så vidt bra, men jeg var konstant stresset og redd for at blodplatene ville falle til kritisk nivå på nytt. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll på om det nye kostholdet var nok for å få en varig endring, og om jeg spiste noe jeg «ikke skulle spise» ble jeg oppgitt over meg selv. Etter immunterapien i nov 23 holdt verdien et stabilt høyt nivå utover våren. I april var de på 414 som er langt over høyeste normalverdi, dvs større fare for blodpropp (men det visste jeg ikke da). Jeg var møkklei av mitt rigide kosthold, og hadde lyst til å spise det resten av familien spiste. Med så høye verdier kastet jeg alle mine regler på båten, og begynte å spise «normal» mat igjen. 4 uker senere var verdien på trombocyttene 267, noe som ga meg litt hjertebank, men legen roet meg med at det bare holdt på å stabilisere seg. 4 uker senere ble jeg innlagt med en verdi på 3, og plutselig livstruende syk med kritisk fare for indre blødninger.

Selv var jeg overbevist om at de drastiske endringene i kosten (fra sunt kosthold til ultraprossesert mat, gluten og melkeprodukter) var avgjørende for innleggelsen, men ble møtt med et litt hånete flir av overlegen (ikke min faste blodlege). Jeg bestemte meg for å overbevise dem om hvor mye kosten har å si når man lever med en konstant form for ulmebrann i systemet, lett antennelige betennelser og inflammasjoner. Det skal sies at ulmebrannen fikk mye tennvæske i årene før 2022, for da spiste jeg nesten bare ultraprossesert mat, usunne mengder karbo, sjokolade var min medisin, og Toro var min beste venn. Idet jeg ble utskrevet fra sykehuset nå i juni var det ingen vei tilbake. Cellegift ville jeg fortsatt ikke ha, men jeg takket ja til en medisin som går utelukkende på produksjon av blodplater. Jeg hamstret økologiske grønnsaker, mandelmelk, kokosyoghurt, glutenfrie knekkebrød og mye mer i den sjangeren. Heldigvis var grønnsakshagen godt i gang og jeg har kunne plukke mye selvdyrket gjennom sommeren. Ny medisin daglig kombinert med kortison og en immunboost gjorde at blodplatene skjøt rett i været igjen etter få dager. Sammenlignet med 2022 der det gikk ukesvis før jeg var i nærheten av samme verdi. Etter et par uker var immunboosten ute av kroppen, og kortisonen kuttet vi raskt ned på. Likevel holdt blodplatene seg høye uke etter uke, 270-300. Legen ønsket lavere verdier fordi blodproppfaren var stor (en form for bivirkning med den nye medisinen) med så høye verdier som jeg hadde. For hver uke ble medisineringen justert ned. Fra hver dag til annenhver, til hver tredje, til hver fjerde. En uke mellom, ti dager imellom, to uker imellom, og i skrivende stund går jeg 3(!) uker mellom hver tablett. Grunnen er at blodplatene holder seg stabilt høy, omtrent uten medisin i kroppen! Verdien sist fredag var på 303, og CRP har gått betydelig ned siden forrige prøve. Kan det ha med kosten å gjøre mon tro…?

Etter innleggelsen i juni tok jeg grep, men denne gang for å hjelpe meg selv til å bli frisk med enda mer erfaring i baklomma. Jeg laget et Excel-skjema hvor jeg daglig begynte å registrere antall meditasjoner, turer, annen trening, blodverdiene for hver blodprøve, men viktigst av alt: antall timer med faste 😊

Fra innleggelsesdagen har jeg kun spist riktig mat for kroppen min igjen, og nå er det ingen vei tilbake. Nå føles det ikke rigid og strengt lenger, og jeg lengter ikke etter mat som ikke er bra for meg. I tillegg har jeg altså begynt å faste, og har gjort det i 3 mnd.  Jeg har virkelig sett lyset etter å ha satt meg inn i hvilke enorme forskjeller faste utgjør. Noen av mine venninner har fastet i lang tid, men jeg har aldri helt skjønt at de har selvdisiplin til det, det hadde i alle fall ikke jeg! Trodde jeg. Jeg begynte hardt med 20,5 timer uten mat. Det er vel strengt tatt ikke anbefalt, men da var jeg klar til å gønne på. Etter hvert har det normalisert seg litt. Jeg varierer mellom 14 og 20 timer alt ettersom, men prøver å holde meg på minst 16 timer. Effekten er helt enorm. Jeg har hatt hovne, vonde fingre i 25 år. De har kun vært gode ved bruk av høydose kortison. Nå kan jeg knytte neven uten smerter, og det er helt uvirkelig å oppleve! Jeg våkner hver morgen med masse energi, fra å ha vært energiløs i 3 år. At faste påvirker blodplatene og all betennelse i kroppen er jeg ikke i tvil om. Jeg er ingen kostholdsekspert, men sånn jeg har forstått det i enkle trekk skjer dette: For hver gang vi spiser settes hele systemet i gang i magesekk og tarmsystem. Alle celler må på jobb for å fordøye maten, og for en frisk person går dette fint. Men om du lever med noen form for autoimmun sykdom eller andre inflammasjoner i kroppen, blir betennelsestilstanden stresset eller trigget av fordøyelsesprosessen som går så ofte. Med å utvide nattfasten (som de aller fleste har i kanskje 8-10 timer) med noen timer før natten og noen timer etter, får tarmsystemet ro til å hvile. For meg har det fungert fint å ha middag som siste måltid. Tidspunktene for oppstart faste har vært mellom kl. 16 og 19, etter det drikker jeg kun vann resten av kvelden. Morgenen etter setter jeg meg mål, f.eks. at jeg ikke skal spise før 9 eller 10. Avhengig av hvilket klokkeslett fasten startet. Jeg drikker gjerne en stor kopp te, vann eller kaffe, og dermed klarer jeg å gå en stund til før jeg spiser. Kanskje blir klokken 11, kanskje 13. Det rare er at jeg nesten ikke føler sult. Det kan komme innom som et blaff, så går det over. Jeg spiser to, av og til tre måltider pr dag, men er bevisst på at de må være næringsrike. Jeg har ikke hatt noen intensjon om å gå ned i vekt, men jeg har likevel gått ned 2-3 kg fra juni til august. Det er viktig å understreke at min måte ikke passer for alle, derfor er det viktig å tilpasse dine behov. Men jeg vet også at det er så mange der ute som har en autoimmun sykdom, kroniske betennelser, mage/tarm-problematikk, og også noen som ønsker å gå ned i vekt, som med stor sannsynlighet ville fått en bedre og lettere hverdag med noen enkle grep. Jeg har prøvd og feilet mye de siste tre årene med kosthold, jeg har bl.a. registrert hvilke matvarer kroppen min ikke lenger vil ha. Det er ingen fasit så her må man prøve seg frem.

Jeg er ikke i tvil, faste og riktig mat har allerede gjort en stor forskjell for helsa mi, og jeg har bare så vidt begynt! Hvorfor er det fortsatt så lite kunnskap blant legene når det kommer til anti-inflammatorisk mat? Det har jeg lyst til å finne ut av, for alle har rett til å få hjelp og veiledning for å få bedre helse, og det finnes andre alternativer enn bare medisiner (som kun demper symptomene).

Hilsen Cathrine, nyfrelst på livet