Kanskje flyttet vi hjem litt for tidlig, for bare det å lage middag koster dyrt for skrotten min. Men vi tar en dag av gangen og håper at det vil gå seg til. To dager før innleggelsen fikk jeg intense stikk i hodet, så vonde at jeg gikk i knestående. De slapp taket etter noen sekunder, men kom stadig hyppigere. Siden jeg så blodårer poppe i hele kroppen ellers, hvorfor skulle det ikke gjøre det i hodet? Stikkingen avtok etter jeg fikk medisin, men fortsatt sliter jeg med hodepine og noe stikking innimellom. I tillegg har jeg ikke reaksjonsevne og føler jeg går i ei boble. I samtale med lege i dag ville hun at jeg skulle ta CT så snart som mulig for å sjekke om det er noen skade der, så forhåpentligvis blir det allerede før helga. Uansett er det greit å få et svar, for selv om de mest sannsynlig ikke vil finne noe tar tanker om sprukne blodårer i hjernen litt for mye plass sånn det er nå.

Blodverdien stiger fortsatt, i dag var trombocyttene på 156, noe både jeg og lege var veldig fornøyd med 🙂 Som bestilt fikk jeg gå ned til 30 mg prednisolon fra og med i dag, frem til neste blodprøve på tirsdag. Men med immunboosten ute av kroppen herjer bivirkningene mer, og særlig hjertebanken er slitsom. Hvilepulsen er godt forhøyet, og sånn vil den nok være i et par uker til enda.

I dag prioriterte jeg faktisk meditasjon. Målet er at det skal bli en daglig greie, men det sitter langt inne, til tross for at jeg jobber med det åndelige. Jeg fikk en kanalisering på engelsk som var veldig betryggende og beroligende, med en bekreftelse om at jeg er godt beskyttet i veien jeg nå går. I morgen er en ny dag, forhåpentligvis med litt mer energi og litt mindre vondt i hodet, sånn at jeg kan rusle meg en tur ute i frisk luft.

Enn så lenge går jeg litt i ventemodus til jeg skal ha time med et par forskjellige holstiske behandlere. Jobben frem til da blir å leve i nuet, og nære kropp og sinn med positive tanker (selv om jeg ser at denne posten ble vel destruktiv. Beklager det, dårlig dag 😉 )

Cathrine 30.03