Jeg tør nesten ikke å skrive det, men nå har jeg hatt tre veldig gode dager på rad! <3 Samtlige dager har jeg startet med 10 min yoga etterfulgt av meditasjon, som har vært en utrolig fin måte å starte dagen på. Det vil jeg lage til en vane. Hodepinen og svimmelheten er borte, og jeg klarer å holde i gang mye lenger uten å bruke timesvis på sofaen. Faktisk har jeg ikke lagt på sofaen mer enn noen minutter pr dag, og det er en enorm fremgang. Til sammenligning lå jeg fra kl 10 til kl 20 på onsdag. I dag gikk vi lengste tur så langt, og med Stikk-ut-turene som starter opp i Møre og Romsdal 1.mai har jeg god motivasjon til å pushe grensene bittelitt hver dag. Så lenge jeg ikke blir dårlig i etterkant tenker jeg at det går fint.

Jeg har ikke endret maten veldig mye enda, kanskje fordi jeg ikke helt vet hva jeg bør og ikke bør spise. Føler jeg er litt i et vakuum der frem til jeg får veiledning på området. Både kunnskapen og interessen min for matlaging er laber, så selv om jeg vet at jeg ville ha godt av enda renere mat, får det vente til jeg har fått klare anbefalinger. Det er allerede mange store endringer i min hverdag, det er uvant nok i seg selv. Det eneste som gjelder er å ta en dag av gangen, og leve her og nå. Min siste bok heter «Flukten fra livet – og veien tilbake», det sier vel sitt om at jeg har levd i fremtiden fremfor her og nå. Det er allerede 1,5 år siden den kom ut, men jeg begynner nå å forstå at veien tilbake ikke er fullført enda.. 😉 Kanskje trengte jeg å få kniven på strupen (igjen) for å våkne? Jeg har de siste par ukene blitt flinkere enn jeg noen gang før har vært til å leve i nuet, av den gode grunn at jeg ikke vet hvordan morgendagen vil se ut.

På mandag skal jeg ta CT av hodet. Det skal bli godt å få gjort det, selv om jeg ikke er like bekymret lenger siden plagene er mye mindre. Det verste fortsatt er følelsen av å ikke ha kontroll når jeg kjører bil. Jeg har ikke kjørt mer enn noen meter for å teste altså, og er skremt over hvordan det fortsatt føles å sitte bak rattet. Det er ikke så ille som det var på tirsdag, men det er som om jeg ikke vet hvor jeg har bilen på veien. Jeg er, om jeg skal si det selv, en trygg sjåfør til vanlig og har ingen problemer med å kjøre i hverken inn- eller utland. Derfor er det meget ubehagelig å oppleve det jeg gjør nå. Jeg håper og tror det vil gå seg til litt for hver dag, men for sikkerhetsskyld blir det greit med et CT-svar.

Mentalt hjelper det godt at det har blitt april, selv om det snør, sludder og blåser. For hver dag er vi nærmere den nydelige våren der knoppene brister og blomster endelig får skinne om kapp med sola. Det gir meg så mye glede og energi, og nettopp den type energi løfter humøret opp et ekstra hakk <3

Håper du har en fin helg! Takk for at du leser bloggen min! <3

Cathrine 2.april